Fjernkontroll for skjerm: endre innholdet direkte

En godt drevet skjermløsning bygger først og fremst på timeplanen: spillelister satt sammen på forhånd, lagt på en tidslinje, som starter og stopper av seg selv. Dette er normaltilstanden, og den dekker det aller meste av det som vises på skjermen en vanlig dag.

Så er det det som ikke var planlagt. En produksjonslinje stopper, og instruksen må vises på arbeidsstasjonen. Et kurs bytter rom en time før start. En vare går tom, og annonseringen må ut nå, ikke i morgen. I disse øyeblikkene tar det flere minutter — og en viss fortrolighet med verktøyet — å åpne plattformen, lage et innhold, sette sammen en spilleliste og deretter knytte den til en skjerm. Men personen som har informasjonen foran seg, er ikke nødvendigvis den som kan gjøre dette.

Fjernkontrollen svarer nøyaktig på dette behovet. Det er en nettside der man velger et innhold fra en liste og sender det til ønsket skjerm. Byttet skjer umiddelbart, og tilbakestillingen til vanlig program gjøres på samme måte. Ingenting publiseres på nytt, ingenting overskrives: timeplanen ligger fortsatt der bak og tar over igjen så snart byttet oppheves.

Skjermene grupperes med Tags i plattformen — det er produktets eget begrep, og det er samme mekanisme som brukes ellers i visningen. En Tag kan beskrive et sted (verksted nord, resepsjon), en rolle (utstillingsvinduer, kasseskjermer) eller en organisasjon (avdeling Lyon).

Fjernkontrollen bygger på denne inndelingen. Man styrer én bestemt skjerm når informasjonen er lokal, eller en hel Tag når den gjelder en hel gruppe: de seks skjermene i lokalet, de fire utstillingsvinduene i kjeden, en hel etasje. Innholdet sendes til alle skjermene i gruppen i én og samme operasjon.

Denne inndelingen forberedes én gang, i ro og mak, når anlegget settes opp. Det er dette forarbeidet som gjør fjernkontrollen brukbar i hastverk, for noen som ikke har tid til å tenke seg om: alt som gjenstår er å velge sonen, og deretter meldingen.

Tre situasjoner der fjernkontrollen er å foretrekke fremfor plattformen:

• En verksmester bytter linjeskjermen til en sikkerhetsinstruks eller en melding om produksjonsstans, fra stedet der vedkommende allerede befinner seg.
• Et treningssenter endrer innholdet på en studioskjerm på sparket når et kurs flyttes eller en trener byttes ut i siste liten.
• En butikk utløser en salgsmelding akkurat i det øyeblikket den gir mening, og gir deretter skjermen tilbake til sin vanlige spilleliste når aksjonen er over.

Den erstatter ikke plattformen. Man velger et eksisterende innhold der, man lager det ikke: produksjon av medier, sammensetting av spillelister og konfigurering av timeplaner forblir i back-office. Det er et bevisst valg — en fjernkontroll som tillot alt, ville tatt like lang tid å bruke som selve plattformen, og ville mistet sin berettigelse.

Den fritar heller ikke fra å holde timeplanen oppdatert. En visning som kun styres manuelt, ender opp med å avhenge av én enkelt person, og stopper opp den dagen vedkommende er borte. Fjernkontrollen er laget for unntaket: bruker du den hver dag på samme tid, mangler det rett og slett en tidslinje i timeplanen.

Den har heller ikke rekkevidden til nødvarselet. Nødvarselet tar kontroll over hele skjermparken, uansett hva som vises, og er verktøyet for sikkerhetssituasjoner. Fjernkontrollen fungerer derimot på nivå av én skjerm eller én gruppe, i normal drift.

På nettverkssiden følger byttet for øvrig de samme reglene som resten av visningen. Innholdet ligger i lokalt mellomlager på hver skjerm, noe som lar avspillingen fortsette dersom forbindelsen faller ut. En kommando sendt under et brudd, iverksettes derimot når nettverket kommer tilbake, ikke før: fjernkontrollen må nå skjermen for å snakke med den.